Nordmenn – ett sutrende folk?

”Nå må noen ta ansvar”. Har det blitt det norske folks mantra? Det sutres og klages i avisinnlegg, i sutrespalter og på folkemøter, og det er alltid denne noen som må ta skylda. Denne lille historien som de fleste sikkert har hørt, illustrerer mer og mer holdningene våre.

Historien om fire mennesker kalt Alle, Noen, Enhver og Ingen. Det var et viktig arbeid som skulle gjøres og Alle var sikker på at Noen skulle gjøre det. Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det. Noen ble sint på grunn av dette, for det var Alles jobb. Alle trodde Enhver kunne gjøre det, men Ingen forsto at Alle ikke ville gjøre det. Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort.

Det går ikke en dag uten at jeg leser og/eller hører ”oppegående” mennesker klage over de utroligste ting. Sist hørte jeg noen som ville sparke værtjenesten fordi det var så dårlig vær og så mye snø, grunnet at disse ikke hadde sagt at det ville bli riktig slik som det har blitt i vinter. De var helt sikker på at dette skulle de ha klart bedre selv, så jeg tillot meg å kommentere følgende: ”Hvorfor lytter dere på noen som har mindre kunnskaper enn dere selv da?” Det falt ikke i smak – jeg skjønte ikke hva dette dreide seg om.

Noen ivrige dansere og festdeltagere har gjentatte ganger vært i en av våre avisers sutrespalte og klaget over at ikke noen tok ansvar og sørget for at det ble arrangert flere dansefester, og med skikkelig musikk, for det hadde det ikke vært de gangene noen hadde arrangert fester.

Hvorfor har ikke noen sørget for at vi har hatt skøytebane i vinter, når vi har hatt så mye kulde? Barna har jo hatt lyst til å gå på skøyter i hele vinter, men noen har ikke tatt ansvar og sørget for at det ble skøytebane.

Skisporene i løypene er ikke gode nok, hvorfor tar ikke noen ansvar for dette. Noen krever til og med at alle må betale for bruken av løypene dersom noen skal bruke av sin fritid på å legge til rette for alle og enhver. Nå må noen tenke seg om før alle og enhver blir forbannet og ikke orker å bruke de løypene som noen lager.

Alle vi ha mer fart i idrettslaget, men da må noen ta ansvar, slik at enhver kan nyte godt av dette tilbudet. Er det ingen som skjønner at noen må gjøre noe dersom det skal skje noe?

Slik kunne jeg ha fortsatt å harselere med alle og enhver, men noen kan bli forbannet, slik jeg ble en gang da jeg var trener for noen ungdommer som spilte håndball. Det var en utfordring å få foreldre til å hjelpe til med transport til og fra i forbindelse med kamper, og mitt lodd ble noen ganger å ringe rundt til foreldrene for å spørre om de kunne ta en tur.

Et av de negative svarene, blant mange, som jeg fikk var følgende: ”Nå må noen skjønne at dersom noen ønsker å drive med håndball så får noen ta ansvaret for å kjøre alle som stiller opp for å spille også. Hvis ikke får noen finne noe annet å drive med.”
Vel, vel, jeg trodde jeg stilte opp for disse ungdommene, men der tok jeg feil, jeg drev nok med denne treninga av egen interesse?

Nå bør alle og enhver begynne å tenke seg litt om før de forlanger at noen skal bidra til alt de har lyst til, eller ønsker skulle vært gjennomført. Først når alle og enhver skjønner dette, blir det så noen får ting til å skje.