Høyre, et distriktsfiendtlig parti? Nei da.

De siste dagers hendelser i Nord-Trøndelag kan etterlate ett inntrykk av at Høyre er et distriktsfiendtlig parti. At enkelte mener vettet og innsatsen er bedre representert i de mer befolkede områder av landet, får stå for deres egen regning, det er ikke den holdningen jeg kjenner fra Høyre etter mer enn 30 år i partiet.

Når et nominasjonsmøte i N-T Høyre ønsket å kvitte seg med undertegnede så hadde nok partiet tjent bedre på å uttrykke ønske om å skifte ut undertegnede med dyktigere og mer egnede personer til vervet som fylkestingsrepresentant. Jeg er nok ingen supermann, verken politisk eller på andre måter, og skulle nok ha tålt å få høre at jeg ikke når opp til de egenskapene Høyre i Nord-Trøndelag ønsker av en fylkestingsrepresentant. Men å bruke kjøttvekta (her stiller jeg vel forresten godt) som argument, blir både feil og uheldig for partiet., og det var dette journalistene hengte seg opp i.

Erna Solberg og Høyres ledelse for øvrig, har de siste årene gjort en jobb som har bidratt til å svekke påstandene om at Høyre er byenes og de vellykkedes parti, og det blir helt feil når representanter fra de store kommunene i fylket med mange Høyrestemmer gir så sterkt uttrykk for at dette også skal være et argument for å ha rett på representasjon i folkevalgte organ utenom egen kommune. I Nord-Trøndelag er det i det minste ikke vanskelig å finne dokumentasjon på at oppslutning til kandidatene ikke nødvendigvis henger sammen med bosted.

Jeg innrømmer at jeg er skuffet over å ikke få være med på laget i Høyres fylkestingsgruppe i fire nye år, mest skuffet over at det er fordi at jeg ikke bor i en folkerik kommune med mange Høyre-stemmer ved siste valg. En er tydeligvis mer egnet når en bor i en folkerik kommune, slik det ble sagt på nominasjonsmøtet.

Nå er ikke kandidatene på Høyres liste noe dårlig valg denne gangen heller, det skal sies. Samtlige av disse vil kunne gjøre jobben like godt som meg, og kanskje bedre, det vil bare tiden vise. Jeg skulle bare ønske jeg hadde tapt denne kampen på ett annet grunnlag, ikke fordi jeg kom fra en liten kommune langt Nord i fylket.

Jeg var kanskje ikke god nok til å bekle jobben i fire år til? Jeg skal gjøre mitt beste også dette siste året – noe mer kan jeg ikke.

Det er i det minste ingen grunn til å la være å stemme Høyre ved neste fylkestingsvalg heller. Høyre har en god politikk for Nord-Trøndelag, for hele fylket, og kandidatene er blant de beste Høyre har, uansett om de kommer fra folkerike kommuner eller ikke.

Jeg - ett gissel?

Ole Berget (FrP) skal forlate fylkestinget i N-T til fordel for nye utfordringer i S-T, og han benytter anledningen til å ”ta et oppgjør” med sine kolleger i sin blogg. Det vanker både ros og ris fra Berget. Rosen er det bare å ta til seg, risen er sikkert og fortjent – i det minste sett med Bergets øyner. I det minste er risen ikke verre enn at det må tåles av alle og enhver.

Det er likevel verdt å kommentere Bergets blogg, både som en kommentar og som en hilsen til en som har vært et aktivum i fylkestinget i denne perioden, det skal ingen ta fra han.

Berget snakker om gubbementaliteten i fylkestinget, den er ukjent for meg, kanskje fordi jeg selv er en smule gammel. Likevel vil jeg hevde at Berget her skyter på et mål som ikke finnes. Jeg har aldri hørt noen som har sagt eller uttrykt holdninger som skulle legitimere en slik holdning. Verken fra talerstolen eller ellers. Det må bare være at Berget er så ung at han føler den holdningen - det kan være forståelig.

Jeg er gisselet som aldri kommer til å innrømme at det er det jeg er – gissel fra Høyre i Arbeiderpartiets grep, i følge Berget. Tja, dersom det er slik at en er lojal til de man samarbeider med – så er jeg vel et gissel da, men er det slik å forstå at jeg blir et gissel fordi jeg som Høyremann i denne perioden har samarbeidet med Arbeiderpartiet, ja da blir betegnelsen en smule flau.

Jeg har registrert at Berget er frustrert over at noen ser ut til å samarbeide godt sammen, og at det er lojalitet og samhold i denne gruppen bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og KrF. Jeg har og registrert at politikere i FrP ikke går av veien for å vise mangel på lojalitet i samarbeidskonstellasjoner, ei heller ikke ovenfor sine egne. Sist i stortinget denne uka, hvor FrP representanter går på talerstolen og gir sine egne i Oslo bystyre i glatte lag. Døgenikter som ikke er i stand til å styre landets hovedstad. Unge Berget og andre i FrP ser ut til å ha noe å lære mtp lojalitet og samhold. En trenger ikke å ødelegge et samarbeide eller forsure det for å unngå å bli kalt et gissel.

Ser og at Berget er fornøyd med samarbeidet med SV i perioden. Ja det har vi andre registret også. FrP er vel det partiet som oftest har støttet SV i denne perioden, slik sett kan en vel si at det kanskje ikke er så langt mellom SV og FrP sin politikk, det kan jo og velgerne være oppmerksom på når de neste gang skal avgi en stemme i N-T.

Vel, Berget er uansett en politikker som det har vært moro å være sammen med, debattere mot og lytte på når han er på talerstolen. Føler ikke at han, i motsetning til noen få andre, drar med seg de politiske motsetningene ut av plenum, men lar politikken ligge igjen der.

Det er bare å ønske han lykke til i S-T eller hvor han måtte havne etter hvert. Men jeg velger likevel å gi han ett godt råd på veien. Man skal behandle de man søker å løse utfordringer sammen med, med all den respekt og lojalitet man kan mobilisere. Når en har funnet en løsning sammen, er det viktigste at alle søker å bidra til å løse den, slik vi i dag gjør i samarbeidet Arbeiderpartiet, Høyre, V og KrF på fylkestinget i Nord-Trøndelag.

Lykke til Ole.

Nei til nydyrking fra SP-statsråden

Det er nok ikke bare oppløftende for bøndene og Sp-folk å være vitne til at deres egen statsråd, Lars P. Brekk, blir den som virkelig tar tak for å hindre en utvikling i landbruket. Det siste er nå forslag om forbud mot nydyrking av myr fra hans departement.

Nærøy kommunestyre behandlet denne høringsuttalelsen fredag den 30. april, og der ble Høyres forslag til høring enstemmig vedtat. Forslaget er i sin helhet gjengitt her:

Nærøy formannskap
30.04.10

Tilleggsforslag fra Nærøy Høyre i sak 51/10,

SVAR PÅ HØRING: ENDRINGER I FORSKRIFT OM NYDYRKING


Kommentar:

Forslaget i seg selv er et betydelig inngrep i lokal forvaltning ved hjelp av jordlovens § 11, annet ledd, hvor det kan kreves at nydyrking kun skal kunne skje ”i samsvar med plan godkjend av departementet”.

Pkt 5. i departementets høringsnotat er det en underlig vurdering av de økonomiske konsekvensene av et evnt. forbud mot nydyrking. Som vanlig tar ikke sentrale, offentlige myndigheter innover seg at de økonomiske konsekvensene ved arealvern, bruksforbud, tap av dyr på beite m.m. ikke har en engangskonsekvens for utøver, men har langsiktige økonomiske konsekvenser for utøver. Dette blir ikke vurdert, en ser kun på forskjellen mellom kostnadene ved nydyrking og den kortsiktige verdien det nydyrka arealet vil ha for utøveren.

Også landskapsvernet ble trukket inn bakvegen. Denne verneformen var i utgangspunktet en mild verneform og innebar svært lite for den som ble berørt. Derfor skulle det heller ikke utløse erstatning. Årelang utvikling i miljøforvaltningen har imidlertid gjort at landskapsvernet i liten grad skiller seg fra reservatfredning, som på sin side medfører erstatning.

Også dette forbudet har et betydelig preg av vern i seg, jfr. forslagene til endring i forskriften, hvor det går klart fram at det er like mye hensynet til biologisk mangfold og natur- og kulturlandskapsverdier som skal i varetas – som hensynet til klimautslippet.

Departementet legger i pkt. 5 et grunnlag for å gi begrenset erstatning gjennom å fastslå at verken kostnadene for den enkelte eller samfunnskostnadene neppe vil ha noen økonomisk betydelig.

Inngrep, innskrenkninger eller fullstendig overtakelse av eiendomsrett, bruksrett eller rettigheter fra Statens side må utløse reelle erstatningsutbetalinger ovenfor de skadelidende, uansett hvilken hjemmel som benyttes for å oppnå båndlegging.

Nærøy kommune mener endringene i forskriften (vedlegg 2 til høringsnotatet) ikke kan aksepteres slik det er foreslått, og mener disse bør endres til følgende tekst:

§ 1. 2. setning endres til; Det skal tas hensyn til……
3. setning endres til; Det skal også tas hensyn til om nydyrking…

§ 3. 2. setning etter; som har ligget unytta i over, erstattes med; 30 år (som tidligere bestemmelse), samt at setningen etter , (komma) slettes fram til neste , (komma).

§ 5. 1. setning etter; skal det – fram til hvilke, erstattes med; tas hensyn til.
2. setning endres til; Det skal tas hensyn til …….
3. setning etter; skal….til; om tiltaket…; endres til ; vurderes

§ 6. 1.setning endres til; Det skal være en restriktiv holdning til nydyrking på myr, jfr. § 3.


Nærøy Høyre

Joar Olav Grøtting
Gruppelder.

Nordmenn – ett sutrende folk?

”Nå må noen ta ansvar”. Har det blitt det norske folks mantra? Det sutres og klages i avisinnlegg, i sutrespalter og på folkemøter, og det er alltid denne noen som må ta skylda. Denne lille historien som de fleste sikkert har hørt, illustrerer mer og mer holdningene våre.

Historien om fire mennesker kalt Alle, Noen, Enhver og Ingen. Det var et viktig arbeid som skulle gjøres og Alle var sikker på at Noen skulle gjøre det. Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det. Noen ble sint på grunn av dette, for det var Alles jobb. Alle trodde Enhver kunne gjøre det, men Ingen forsto at Alle ikke ville gjøre det. Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort.

Det går ikke en dag uten at jeg leser og/eller hører ”oppegående” mennesker klage over de utroligste ting. Sist hørte jeg noen som ville sparke værtjenesten fordi det var så dårlig vær og så mye snø, grunnet at disse ikke hadde sagt at det ville bli riktig slik som det har blitt i vinter. De var helt sikker på at dette skulle de ha klart bedre selv, så jeg tillot meg å kommentere følgende: ”Hvorfor lytter dere på noen som har mindre kunnskaper enn dere selv da?” Det falt ikke i smak – jeg skjønte ikke hva dette dreide seg om.

Noen ivrige dansere og festdeltagere har gjentatte ganger vært i en av våre avisers sutrespalte og klaget over at ikke noen tok ansvar og sørget for at det ble arrangert flere dansefester, og med skikkelig musikk, for det hadde det ikke vært de gangene noen hadde arrangert fester.

Hvorfor har ikke noen sørget for at vi har hatt skøytebane i vinter, når vi har hatt så mye kulde? Barna har jo hatt lyst til å gå på skøyter i hele vinter, men noen har ikke tatt ansvar og sørget for at det ble skøytebane.

Skisporene i løypene er ikke gode nok, hvorfor tar ikke noen ansvar for dette. Noen krever til og med at alle må betale for bruken av løypene dersom noen skal bruke av sin fritid på å legge til rette for alle og enhver. Nå må noen tenke seg om før alle og enhver blir forbannet og ikke orker å bruke de løypene som noen lager.

Alle vi ha mer fart i idrettslaget, men da må noen ta ansvar, slik at enhver kan nyte godt av dette tilbudet. Er det ingen som skjønner at noen må gjøre noe dersom det skal skje noe?

Slik kunne jeg ha fortsatt å harselere med alle og enhver, men noen kan bli forbannet, slik jeg ble en gang da jeg var trener for noen ungdommer som spilte håndball. Det var en utfordring å få foreldre til å hjelpe til med transport til og fra i forbindelse med kamper, og mitt lodd ble noen ganger å ringe rundt til foreldrene for å spørre om de kunne ta en tur.

Et av de negative svarene, blant mange, som jeg fikk var følgende: ”Nå må noen skjønne at dersom noen ønsker å drive med håndball så får noen ta ansvaret for å kjøre alle som stiller opp for å spille også. Hvis ikke får noen finne noe annet å drive med.”
Vel, vel, jeg trodde jeg stilte opp for disse ungdommene, men der tok jeg feil, jeg drev nok med denne treninga av egen interesse?

Nå bør alle og enhver begynne å tenke seg litt om før de forlanger at noen skal bidra til alt de har lyst til, eller ønsker skulle vært gjennomført. Først når alle og enhver skjønner dette, blir det så noen får ting til å skje.

Ørland og/eller Bodø?

Tiden for da Stortinget, eller i virkeligheten regjeringen, skal avgjøre hvor en framtidig norsk kampflybase skal ligge, nærmer seg. Vi dette valget bli tatt på grunnlag av reelle, strategiske valg samt operative evne, eller blir det et valg ut fra distriktspolitiske hensyn? En annen mulighet er at avgjørelsen blir tatt ut fra hvor mye valget gagner de politiske partier som tar valget, eller stemmer for valget, i partioppslutningsammenheng.

Ørland er i dag landets ubestridelige kampflybase, og gir kampflyene de viktigste mulighetene de må ha for å være et effektivt redskap i beredskapssammenheng, treningsmuligheter.

Det kan være greit å være klar over at styrkeproduksjon (øving & trening) innebærer et forbruk på ca 98% av flytimene og at jagerflyberedskapen i Nord-Norge (Quick Reaction Alert - QRA) kun forbruker ca 2% av flytimene. Styrkeproduksjon er det som gjør pilotene i stand til å ivareta alle multirollene som er nasjonalt og NATO-pålagt, og dermed bør flyene i det daglige utgangsposisjoneres slik at det er mulig å trene mest mulig effektivt.

Ørlandet har det nødvendige luftrom - spesielt over land ned til bakkenivå - helt essensielt i tillegg til at øvingsrommet bør og må være minst mulig forstyrret av sivil trafikk. Nord-Norge er i ikke i nærheten av å oppvise slike øvingsmuligheter.

I tiden som kommer skal forsvaret innfase JSF, nytt artilleri (Archer) og nye helikoptre, NH 90. I tillegg skal nye Orion på plass, samt at det i løpet av rimelig kort tid må sørges for utskifting av redningshelikoptrene. Dette vil bety kostnader for forsvaret som naturlig vil bety nedskjæringer, og dersom en i tillegg skal legge ned en fullt ut operativ flybase som Ørland og bruke 12-15 milliarder på å bygge ny hovedflyplass i Bodø, vil dette gi konsekvenser for strukturen svært få øyner rekkevidden av i dag.

En må og kunne stille spørsmål ved om det er taktisk riktig å legge landets hovedflybase for kampfly inne i en by med 60.000 innbyggere? Er det taktisk å legge denne til en landsdel der en kommer i konflikt med sivil luftfart på de øvingsområdene som er tilgjengelige, og som betyr svekket beredskap på et våpen av en slik størrelse som JSF grunnet manglende og/eller dårlige øvingsforhold? Er det riktig å ofre landets beste kampflybase (ØHF) både for nasjonale og internasjonale operasjoner fordi noen mener det er bedre å bo i Bodø? Har bolyst noe å gjøre med strategi i forsvarssammenheng?

Det kan og være greit å ta med seg at levetidskostnaden for F35(Life Cycle Cost - LCC) ,er estimert til ufattelige 145 milliarder kroner i et 30-40 års perspektiv. En må da anta at mannen og dama i gata har visse forventninger til at denne investeringen forvaltes gunstig og at Norge får ut de kapasitetene som er forbundet med denne investeringen.

Skal man da likevel oppleve at en fra politisk hold tar en beslutning basert på at noen liker seg i Bodø og at det er viktig å styrke landsdelen befolkningsmessig – at bolyst blir et forsvarsstrategisk valg? Eller er det slik at dagens regjering er like sneversynte i sin forsvarsstrategi som Koth, Torp, Monsen, Tranmæl og Nygaardsvold var i årene før siste verdenskrig?

Strømpriser, nettleie, forbruk, eierskap og forbruk.

Vi klager jevnt og trutt på strømprisene, og det er det nok grunn til. Strømmen koster mye, for mye i et land som har muligheter for en betydelig større utbygging av fornybar kraft, og som eksporterer all gassen vi henter opp av jorda til andre land.

Men når presumptivt fornuftige mennesker skylder på private kraftverkeieres grådighet og gir de skylden for den høye strømprisen, blir det galt. Mer enn 90% av all kraftproduksjon her til lands eies av det offentlige; kommuner, fylker og stat, og om noen år vil all denne kraftproduksjonen være i offentlig eie, grunnet hjemfallsordningen.

Når prisen på strøm styres av markedsmekanismer er det sammenheng mellom etterspørsel og pris, og er det noe vi nordmenn er dyktige på så er det på etterspørsel av strøm, bruk av strøm. Vi slår ikke av lyset når vi forlater et rom, gatelysene står på døgnet rundt, lite bruk av strømsparende mekanismer i forbindelse med oppvarming, i det hele tatt – vi er store strømforbrukere som er mer opptatt av pris enn av vårt eget forbruk.

Vi – landet med de store mulighetene for kraftutbygging lener oss tilbake og forventer at andre land skal øke sin kraftproduksjon når vi slår på strømmen og skriker på lavere strømpriser. Vi fordømmer norsk eksport av strøm – men forventer at vi skal kunne importere når vi har behov selv. Er vi virkelig i ferd med å bli et land med bortskjemte, sytende, egoistiske innbyggere som ikke ser at vi er bortskjemte til langt oppover hårfestet bare fordi vi bor i et land som Norge?

Jeg var på besøk hos noen som klagde skikkelig over strømprisene. Jeg har aldri sett så mange lamper i ett hus, aldri vært i ett hus med så mange meter med varmekabel, ei heller vært i et hus med så mange utelys, som til overmål sto på da jeg ankom midt på lyse dagen. Jeg tillot meg å spørre da debatten var på det varmeste om det ikke hadde vært en ide å slå av noen lys samt tenne opp med ved i noen av de tre ovnene som sto i husets forskjellige rom og etasjer. Svaret var nok som forventet; det var en menneskerett å bruke mye strøm, og det var en selvfølge at den skulle være billig. Hva veden og ovnene angikk så var det alt for krevende å hugge ved til alle disse, samt at det var for mye arbeid å sørge for at de fikk tilstrekkelig med føde undervegs. Og – det var jo ikke bare strømmen som var dyr, nettleia var jo den verste. Vi mennesker er noen rare dyr.

Jeg er ikke uenig i at det i et land som Norge, kald, vått og mørkt, bør være tilgang på strøm, rikelig tilgang. Vi har i mange sammenhenger valgt å verne mulige kraftkilder, eksportere noen og si nei til noen andre, men si ja takk til import av kullkraft og gasskraft.

Vi krever å bosette oss der vi vil, og det skal vi få lov til – men – kan vi forlange at storsamfunnet følger etter med alle godene, til samme pris som de som bor i byene? Jeg tenker da på nettleia, som jeg og mener er dyr, men er den for dyr? Ikke vet jeg, men jeg skulle gjerne ha betalt mindre for den.

Utjevning av nettleia høres ok ut, de i Oslo skal bidra til at jeg får billigere nettleie. Men – det er NTE som eier nettet i Nord-Trøndelag, og det vil bety mindre inntekter til NTE. Da blir det mindre overskudd i NTE, mindre til fylket å bruke på de gode oppgaver, mindre å bygge linjer for, mindre å vedlikeholde linjenettet for. Kanskje det og blir slik at det ikke blir like enkelt å få fram linje dersom du bygger utenom ”folkeskikken”, og det ikke blir lønnsomt å bygge linje dit?

Kanskje vi kan ta et grep på utbyggingssiden? I samla plan for vassdrag ligger det tusenvis av kilovatt og venter på å få strømme ut på nettet, mens vi betaler høy strømpris, høy nettleie og sloss om noen fjelltopper rundt om for å sette opp vindmøller på, noe som i dag ikke er lønnsomt i Norge grunnet for lite subsidiering fra staten.

I Norge, ett av landets rikeste land lar vi folk betale mye for strømmen og verner potensialet for billigere strøm. Og – det offentlige eier snart all kraftproduksjonen alene. Det er sosialistene som skriker mest på billigere strøm og billigere nettleie, og det er de samme sosialistene som ikke vil bygge ut – noe burde lære disse å se sammenhenger. Med nok strøm i markedet vil prisen bli lavere, særlig dersom vi lærer oss å spare litt på forbruket. Markedet vil fungere.