Ørland og/eller Bodø?

Tiden for da Stortinget, eller i virkeligheten regjeringen, skal avgjøre hvor en framtidig norsk kampflybase skal ligge, nærmer seg. Vi dette valget bli tatt på grunnlag av reelle, strategiske valg samt operative evne, eller blir det et valg ut fra distriktspolitiske hensyn? En annen mulighet er at avgjørelsen blir tatt ut fra hvor mye valget gagner de politiske partier som tar valget, eller stemmer for valget, i partioppslutningsammenheng.

Ørland er i dag landets ubestridelige kampflybase, og gir kampflyene de viktigste mulighetene de må ha for å være et effektivt redskap i beredskapssammenheng, treningsmuligheter.

Det kan være greit å være klar over at styrkeproduksjon (øving & trening) innebærer et forbruk på ca 98% av flytimene og at jagerflyberedskapen i Nord-Norge (Quick Reaction Alert - QRA) kun forbruker ca 2% av flytimene. Styrkeproduksjon er det som gjør pilotene i stand til å ivareta alle multirollene som er nasjonalt og NATO-pålagt, og dermed bør flyene i det daglige utgangsposisjoneres slik at det er mulig å trene mest mulig effektivt.

Ørlandet har det nødvendige luftrom - spesielt over land ned til bakkenivå - helt essensielt i tillegg til at øvingsrommet bør og må være minst mulig forstyrret av sivil trafikk. Nord-Norge er i ikke i nærheten av å oppvise slike øvingsmuligheter.

I tiden som kommer skal forsvaret innfase JSF, nytt artilleri (Archer) og nye helikoptre, NH 90. I tillegg skal nye Orion på plass, samt at det i løpet av rimelig kort tid må sørges for utskifting av redningshelikoptrene. Dette vil bety kostnader for forsvaret som naturlig vil bety nedskjæringer, og dersom en i tillegg skal legge ned en fullt ut operativ flybase som Ørland og bruke 12-15 milliarder på å bygge ny hovedflyplass i Bodø, vil dette gi konsekvenser for strukturen svært få øyner rekkevidden av i dag.

En må og kunne stille spørsmål ved om det er taktisk riktig å legge landets hovedflybase for kampfly inne i en by med 60.000 innbyggere? Er det taktisk å legge denne til en landsdel der en kommer i konflikt med sivil luftfart på de øvingsområdene som er tilgjengelige, og som betyr svekket beredskap på et våpen av en slik størrelse som JSF grunnet manglende og/eller dårlige øvingsforhold? Er det riktig å ofre landets beste kampflybase (ØHF) både for nasjonale og internasjonale operasjoner fordi noen mener det er bedre å bo i Bodø? Har bolyst noe å gjøre med strategi i forsvarssammenheng?

Det kan og være greit å ta med seg at levetidskostnaden for F35(Life Cycle Cost - LCC) ,er estimert til ufattelige 145 milliarder kroner i et 30-40 års perspektiv. En må da anta at mannen og dama i gata har visse forventninger til at denne investeringen forvaltes gunstig og at Norge får ut de kapasitetene som er forbundet med denne investeringen.

Skal man da likevel oppleve at en fra politisk hold tar en beslutning basert på at noen liker seg i Bodø og at det er viktig å styrke landsdelen befolkningsmessig – at bolyst blir et forsvarsstrategisk valg? Eller er det slik at dagens regjering er like sneversynte i sin forsvarsstrategi som Koth, Torp, Monsen, Tranmæl og Nygaardsvold var i årene før siste verdenskrig?

Strømpriser, nettleie, forbruk, eierskap og forbruk.

Vi klager jevnt og trutt på strømprisene, og det er det nok grunn til. Strømmen koster mye, for mye i et land som har muligheter for en betydelig større utbygging av fornybar kraft, og som eksporterer all gassen vi henter opp av jorda til andre land.

Men når presumptivt fornuftige mennesker skylder på private kraftverkeieres grådighet og gir de skylden for den høye strømprisen, blir det galt. Mer enn 90% av all kraftproduksjon her til lands eies av det offentlige; kommuner, fylker og stat, og om noen år vil all denne kraftproduksjonen være i offentlig eie, grunnet hjemfallsordningen.

Når prisen på strøm styres av markedsmekanismer er det sammenheng mellom etterspørsel og pris, og er det noe vi nordmenn er dyktige på så er det på etterspørsel av strøm, bruk av strøm. Vi slår ikke av lyset når vi forlater et rom, gatelysene står på døgnet rundt, lite bruk av strømsparende mekanismer i forbindelse med oppvarming, i det hele tatt – vi er store strømforbrukere som er mer opptatt av pris enn av vårt eget forbruk.

Vi – landet med de store mulighetene for kraftutbygging lener oss tilbake og forventer at andre land skal øke sin kraftproduksjon når vi slår på strømmen og skriker på lavere strømpriser. Vi fordømmer norsk eksport av strøm – men forventer at vi skal kunne importere når vi har behov selv. Er vi virkelig i ferd med å bli et land med bortskjemte, sytende, egoistiske innbyggere som ikke ser at vi er bortskjemte til langt oppover hårfestet bare fordi vi bor i et land som Norge?

Jeg var på besøk hos noen som klagde skikkelig over strømprisene. Jeg har aldri sett så mange lamper i ett hus, aldri vært i ett hus med så mange meter med varmekabel, ei heller vært i et hus med så mange utelys, som til overmål sto på da jeg ankom midt på lyse dagen. Jeg tillot meg å spørre da debatten var på det varmeste om det ikke hadde vært en ide å slå av noen lys samt tenne opp med ved i noen av de tre ovnene som sto i husets forskjellige rom og etasjer. Svaret var nok som forventet; det var en menneskerett å bruke mye strøm, og det var en selvfølge at den skulle være billig. Hva veden og ovnene angikk så var det alt for krevende å hugge ved til alle disse, samt at det var for mye arbeid å sørge for at de fikk tilstrekkelig med føde undervegs. Og – det var jo ikke bare strømmen som var dyr, nettleia var jo den verste. Vi mennesker er noen rare dyr.

Jeg er ikke uenig i at det i et land som Norge, kald, vått og mørkt, bør være tilgang på strøm, rikelig tilgang. Vi har i mange sammenhenger valgt å verne mulige kraftkilder, eksportere noen og si nei til noen andre, men si ja takk til import av kullkraft og gasskraft.

Vi krever å bosette oss der vi vil, og det skal vi få lov til – men – kan vi forlange at storsamfunnet følger etter med alle godene, til samme pris som de som bor i byene? Jeg tenker da på nettleia, som jeg og mener er dyr, men er den for dyr? Ikke vet jeg, men jeg skulle gjerne ha betalt mindre for den.

Utjevning av nettleia høres ok ut, de i Oslo skal bidra til at jeg får billigere nettleie. Men – det er NTE som eier nettet i Nord-Trøndelag, og det vil bety mindre inntekter til NTE. Da blir det mindre overskudd i NTE, mindre til fylket å bruke på de gode oppgaver, mindre å bygge linjer for, mindre å vedlikeholde linjenettet for. Kanskje det og blir slik at det ikke blir like enkelt å få fram linje dersom du bygger utenom ”folkeskikken”, og det ikke blir lønnsomt å bygge linje dit?

Kanskje vi kan ta et grep på utbyggingssiden? I samla plan for vassdrag ligger det tusenvis av kilovatt og venter på å få strømme ut på nettet, mens vi betaler høy strømpris, høy nettleie og sloss om noen fjelltopper rundt om for å sette opp vindmøller på, noe som i dag ikke er lønnsomt i Norge grunnet for lite subsidiering fra staten.

I Norge, ett av landets rikeste land lar vi folk betale mye for strømmen og verner potensialet for billigere strøm. Og – det offentlige eier snart all kraftproduksjonen alene. Det er sosialistene som skriker mest på billigere strøm og billigere nettleie, og det er de samme sosialistene som ikke vil bygge ut – noe burde lære disse å se sammenhenger. Med nok strøm i markedet vil prisen bli lavere, særlig dersom vi lærer oss å spare litt på forbruket. Markedet vil fungere.