Til tjeneste for hvem?

For noen uker siden så jeg på TV om en barnehage som skulle ta de foreldrene som ikke klarte å hente barna sine til rett tid, dvs før offisiell stengetid for barnehagen.
De ansatte kunne ikke akseptere at foreldre kom ti-femten minutter for sent, det gikk utover deres fritid. Konsekvensen skulle bli at de foreldre som ikke kunne hente før stengetid ville svartelistes og miste plassen fra neste år. De ansatte mente dette var en rimelig straff for de som ikke respekterte deres arbeidstid.
Etter min mening har ikke disse ansatte skjønt hvem de jobber for – hvorfor de har en jobb. De er der fordi noen trenger barnehage, fordi de jobber begge to – eller kort og godt fordi de mener det er fornuftig å ha barna i barnehagen. Dersom disse ansatte ikke klarer å tilfredsstille sine kunders behov for åpningstid og/eller fleksibilitet bør konsekvensen bli at de blir forlatt av sine kunder, og må finne seg noe annet å gjøre. Kanskje det hadde vært det beste uansett, med en slik holdning til kundene?
Problemet er vel at disse ansatte vet at de beholder jobben uansett om de har tilfredse kunder eller ikke, fordi noen må bruke deres tjenester i mangel på noe annet. Denne holdningen ser ut til å være rimelig utbredt hos mange yrkesgrupper som har en jobb som er av en slik karakter at vi andre må bruke dem – enten fordi vi er nødt eller fordi vi er pålagt av kommune og/eller stat å benytte disse.
Ingen burde få sitte i en jobb der de skal tjene andre dersom de ikke opptrer på en måte som gjør at kundene ønsker å bruke tjenesten, eller opplever at tjenesten faktisk er til for dem, til for forbrukeren – kunden.
Her i Nærøy har vi private barnehager som er der for foreldrene, som tilpasser seg kundenes behov. Som henter og bringer, som er fleksi på tid, som spør foreldre om det er andre tjenester de ønsker, som gjør det de kan for å beholde og få nye kunder. Det er den eneste måten de kan overleve på. Slik burde det være for alle de som jobber innen de offentlige tjenester også. Mange offentlige ansatte er fantastiske hjelpere for oss forbrukerne, men – en av det andre slaget er en for mye.
Godt Nytt År.